- Nei, nei, nei til Muren!
Hundrevis av palestinere konfronterte i dag de israelske okkupasjonsoldatene i en fredelig demonstrasjon ved 40-årsmarkeringa for okkupasjonen av Vestbredden og Gaza.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De naermeste dagene kommer jeg til å skrive om det vi opplever her nede. Be on the lookout…

Bildet er fra bosetterkolonien Har Homa mellom Betlehem og Jerusalem hvor Israel naa bygger i strid med folkeretten

lars

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Konferansen støttes av den norske og spanske regjeringen.

Boikott-tilhengeren/-motstanderen Jonas Gahr Støre deltar under åpninga. Ministere fra den demokratisk valgte palestinske selvstyreregjeringa (muligens ikke en del av "partene" med mindre de skal besinne seg) deltar derimot ikke, ettersom de jo er boikotta. Dette er kanskje like greit ettersom det nok ville skapt problemer med å få enighet om den løsninga organisatorene allerede har bestemt seg for. Det eneste som gjenstår med denne løsninga er bagateller og smådetaljer, i følge Torbjørn Jagland. Løsninga på "konflikten" mellom Israel og palestinerne ligger nemlig, i følge organisatorene, "et sted mellom Oslo-avtalen, Clinton-forslaget, Veikartet for fred og Den arabiske ligas fredsinitiativ fra 2002." Her skal det altså igjen gjøres kompromiss på kompromiss og mens palestinerne vinker farvel til flyktningenes rett til tilbakevending kan vi andre prøve å få øye på restene av den palestinske staten.

Derimot er det sikkert en del gribber i Utenriksdepartementet, Fafo og andre rottereir som kunne tenke seg litt fart på karrierene sine. Og Terje Rød Larsen har sikkert ikke fått stukket nok av våre skattepenger ned i lommene sine for å løpe Israels ærend i fredens tjeneste.

Se også: Prekestolen og Pål Hellesnes

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Der det finnes ghetto, finnes det hip hop, skreiv Evert-Jan Grit i Electronic Intifada om palestinsk hip hop. Det var i fjor sommer. Og det er ikke blitt bedre siden.

I det palestinske hip hop miljøet har det i flere år vært et tett samarbeid mellom "utefronten" og palestinerne i de okkuperte områdene, et samarbeid andre deler av frigjøringsbevegelsen muligens kunne hatt godt av å dra lærdommer av. 
 
I fjor høst blei mixtapen ”Free the P!” sluppet med høy mikrofonføring i New York City. De to amerikanske bandene Philistines og N.O.M.A.D.S (Notoriously Offensive Male Arabs Discussiing Sh*t) som stod bak plata inviterte til konsert med et knippe rap- og spoken word artister som har bidratt til mixtapen. På scenen stod den palestinske gruppa DAM og undergrunnslegenden Immortal Technique, samt den palestinsk-amerikanske spoken word artisten Suheir Hamad. 
 
Salget av ”Free the P!” går til å finansiere dokumentarfilmen "SlingShot Hip Hop: The Palestinian Lyrical Front" som kommer ut neste år. Her møter vi også flere jenter, som duoen Arapeyat. De forteller om problemer med å bli akseptert i et tradisjonelt samfunnet. 
– Fordi vi er arabiske jenter og muslimer var det vanskelig for mange å akseptere oss. Men vi vil ikke la noen stå i veien for oss, sier rapperne fra Akka i Galilea i traileren som er lagt ut på filmens nettside. 
 
Men det er ikke bare strenge kjønnsrollemønstre som legger bånd på de palestinske rapperne, noe Gaza-gruppa PR fikk erfare. Under de store feiringene av evakueringa av de israelske bosetterne i 2005 lot gruppa høyttalerne dundre under en konsert i restene av den tidligere bosetterkolonien Neve Dekalim. Ikke alle var like begeistra og rapperne måtte i følge nettstedet Freemuse rømme scenen da en truende skare Hamas-aktivister bevæpna med Kalashnikov-rifler og håndgranater gikk inn og brøyt opp konserten. En av Hamas-aktivistene forklarte angrepet med at "discomusikk" var et brudd på Koranen.  
Til tross for dette driver flere og flere unge både i Gaza og på Vestbredden med hip hop og antallet grupper har økt. Man kan blant annet nevne RFM (Gaza), Rami (Jenin) og Ramallah Underground. 
 
DAM er den best etablerte palestinske gruppa. De tre rapperne i DAM er fra byen Lid, nær Tel Aviv, som er hardt ramma av arbeidsløshet og dop. Gruppa har holdt på siden 1998. De hevder selv å være de første arabiske rapperne fra Midtøsten og overgår fortsatt sine utfordrere fra de okkuperte områdene på både skills og produksjon. I tillegg til den palestinske frigjøringskampen tar tekstene opp temaer som dop, vold og diskriminering og bringer assosiasjoner til klassisk amerikansk conscious-rap med linjer som ”jeg brøyt loven? Nei, loven brøyt meg” på låta ”Born Here.” 
 
I høst kom den første internasjonalt promoterte plata ”Ihda’ (Dedication).” Allerede før dette har de gitt ut to plater med flere større hits som for eksempel ”Min Irhabi?” (Hvem er terroristen?) som i følge BBC blei lasta ned over en million ganger. 
Hiphop-intifadaen har også nådd statene og flere palestinsk-amerikanere har plukka opp mikrofonen i kampen for gamlelandet. Oaklandrapperen Iron Sheikh har allerede utgitt to plater og bidrar på Free the P! med låta "Neo-Con Luv". NOMADS og Philistines som stod bak Free The P! har også gitt ut fellesalbumet "N.O.M.A.D.S vs Philistines" som blant annet inneholder låta "Hala." Denne skiller seg mer ut, er mindre politisk og en mer standarisert amerikansk sound, men både låta og videoen (som kan ses på Electronic Intifada og YouTube) er velprodusert.  
 
Palestinsk hip hop gir begrepet ”ghetto music” en helt ny mening. Intifadaen har grepet mikrofonen.

Lars Klottrup Berge

Artikkelen er trykket i siste nummer av bladet PALESTINA som har temaet "Kultur som motstand."

Bladet gis ut av Fellesutvalget for Palestina og kommer ut fire ganger i året med støtte fra NORAD. Bladet er det eneste av sitt slag  i Norge og bringer reportasjer fra Palestina , bok- og filmanmeldelser og analyser/kommentarer fra norske, palestinske og internasjonale eksperter. Abonnement koster 150 kroner. Bestill i dag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den britiske avisa “The Guardian” publiserte nettopp eit brev signert av dei 94 artistane som oppfordrar til kulturell boikott for å protestere mot Israels okkupasjon og apartheidpolitikk. Dette kjem etter at ei gruppe palestinske kulturelle artistar fyrst i august kom med ei oppfordring til andre artistar og kulturarbeidarar om kulturell boikott. Forfattaren Arundhati Roy (biletet) er ei av dei som frontar oppropet.

Skriv til info@bricup.org.uk for å slutte seg til oppropet.

Les oppropet og lista over dei tilslutta.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den beskriver med enkle og oversiktlige fakta og grafer noe av bakgrunnen for hvorfor USA støtter Israel uavhengig av hva de måtte foreta seg.

Utvalgte fakta om amerikansk medias dekning av konflikten mellom Israel og palestinerne:

The New York Times rapporterte sep2000 – sep2001 drap på israelere 2,8 ganger oftere enn drap på palestinere (i forhold til antall drepte). Alle de store TV-kanalene rapporterte også langt oftere drap på israelere. ABC rapporterte 3,1 ganger så ofte drap på israelere enn palestinere, CBS 3,8 ganger så ofte og NBC 4 ganger så ofte.

I samme tidsrom rapporterte Times 24 drap på palestinske barn og 28 på israelske barn. Tallene over drepte barn i denne perioden var 131 på palestinsk side og 28 på israelsk. I tillegg til disse 28 rapporterte Times ytterligere 7 drap på israelske barn som viste seg å ikke stemme.

I 2004 ble det drept 8 israelske barn og 176 palestinske. New York Times rapporterte 50% av drapene på israelske barn og 7% av drapene på palestinske barn. ABC, CBS og NBC meldte gjennomsnittlig om 81% av drapene på israelere og om 8% av drapene på palestinere.

http://ifamericansknew.org/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fakta på bakken viser at Israel er et prosjekt utelukkende basert på løgner og rasisme. I dag har vi sett nærmere på apartheidmuren rundt Jerusalem-området. Muren som i følge Israel bygges av sikkerhetsgrunner, men som i seg selv avslører motivene bak sin eksistens. Israel ønsker ikke forhandlinger på bakgrunn av grenser, men å stenge det palestinske folket inne i ghettoer som til sammen utgjør usle 11% av palestinsk land. På den måten vil Israel få landet, men etnisk renset ettersom palestinerne er innestengt og uten bevegelsesfrihet.

Muren slynger seg om de mest fruktbare palestinske områdene. I dag kontrollerer okkupanten 80% av palestinske vannressurser. Israel viser med tydelighet at de har lært av sine tette band og gode relasjoner til Sør-Afrika under apartheidregimet.

Samtidig som muren bygges kommer nye motstandskrefter til. I går møtte jeg Mohammad Othman, ansvarlig for ungdomsgrenen til grasrotkampanjen Anti-Apartheid Wall Campain. Han kunne fortelle at de i løpet av det siste året har klart å etablere lokale grupper på alle palestinske universiteter.

Ved Birzeit-universitetet har studenter samlet inn underskrifter fra over 1000 studenter og 113 ansatte ved universitetet til felles krav om akademisk boikott av israelske institusjoner.

Krav om akademisk bokott er en fredelig og effektiv måte å vise motstand mot politikken Israel fører. Norske studeneter bør lære av og ta etter studentene ved Berzeit-universitetet. Studenter verden over må stå sammen og kreve palestinsk ungdoms rett til å ta utdanning – det må også nødvendigvis innebære å rette fokus mot okkupanten.

Målet med ungdomsarbeidet til grasrotbevegelsen Anti-Apartheid Wall Campain er å samle palestinsk ungdom under en paraply, spre informasjon om okkupasjonen og murens konsekvenser, og gi ungdom mulighet til å reise seg og ta del i motstandskampen. Derfor rettes også fokuset spesielt mot ungdoms problemer og erfaringer.

I følge Mohammed opplever nesten halvparten av palestinsk ungdom å bli fengslet. Han fortalte om en gutt i byen Tul’karem som hadde tatt sitt eget liv etter å ha blitt torturert i israelsk fengsel. De hadde ført strøm gjennom kroppen hans gjentatte ganger, og slått og sparket så hardt at genetaliene ble knust. Da han kom ut av fengselet var han for syk og nedbrutt til å makte å leve. Jeg spurte Mohammed om selvmord var utbredt blant palestinsk ungdom. Han så på meg en liten stund før han så "you know – we don’t want peolpe to think like that".

Arbeidet med Anti-Apartheid Wall Campain handler om selve grunnlaget for å stoppe okkupasjonen. Nemlig å få ungdom til å se håp i en håpløs livssituasjon og gjennom felles politisk arbeid gjøre undertrykte til politiske maktfaktorer.

Sjekk også Janne Nyhus sin blogg fra samme tur

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går var vi i Hebron og møtte familier som hadde sine hjem like ved bosetterne. I en skråning fra huset hvor en av familiene bodde går hovedveien i Hebron. Den har vært stengt for palestinere i seks år, kun okkupantene får ta veien i bruk. Kvinnen som bodde der fortalte at hun hadde måttet føde i veikanten – ingen sykebil kunne komme og hente henne.

I helgen deltok delegasjonen fra SV på et seminar for kvinner i Palestina. Seminaret var i regi av PFWA, en kvnnegren av venstresidepartiet FIDA. Kvinnene la blant annet frem dokumentasjon på hvordan byggingen av muren vanskeliggjør deres liv.

Brutaliseringen av okkupasjonen fører til daglig trakkasering, avstengt skolevei for barna og svært mange studenter har måtet forlate universitetet, enten fordi det blir for vanskelig å komme seg fram og tilbake eller fordi de må bidra det de makter til familiens økonomi. Det internasjonale samfunnet sin pågående bokott av det palestinske folket gjennom tilbakeholdelse av penger gir enorme konsekvenser, særlig for alle ansatte i offentlig sektor som ikke har fått utbetalt ei krone i lønn i godt over et halvt år. Det anslås at mellom 70-80% av alle palestinerne nå lever under fattigdomsgrensa.

Samtidig som lønn holdes tilbake stenges stadig flere palestinske bønder fra jorda si gjennom bygginga av muren. Flere kvinner har vitnet om at bosettere har satt ut ville griser og hunder i områder der de tidligere har kunnet plukke oliven fra frittvoksende trær. Summen av dette skaper enorm fattigdom i et ellers svært så rikt land. For det er ikke rikdom det står på – det er tilgangen til sine egne ressurser.

Eller som en kvinne som har fått hele jorda si annektert av muren uttrykte det:
"I’ve been working 34 years – for nothing"

Okkupasjonsmakta blir hver eneste dag skyld i enda større fattigdom og enorme psykiske belastninger for alle som lider under frykt, tortur, ydmykelse og trakassering. I går var vi i Hebron og møtte familier som hadde sine hjem like ved bosetterne. I en skråning fra huset hvor en av familiene bodde går hovedveien i Hebron. Den har vært stengt for palestinere i seks år, kun okkupantene får ta veien i bruk. Kvinnen som bodde der fortalte at hun hadde måttet føde i veikanten – ingen sykebil kunne komme og hente henne.

Hun fortalte også om sønnen som hadde blitt alvorlig syk, og hvordan hun selv og mannen hadde måttet bære den voksne gutten opp bratte bakker for å komme til et sted hvor sykebilen hadde mulighet for å hente ham. Da han kom tilbake, nyoperert, kom israelske soldater og hentet ham. Åpne sår og bandasjer hindret verken slag, tortur eller fengsling. Fensling uten grunn, uten lov eller dom. Mannen i familien fortalte at bosettere hadde knust hodet på hans far.

"He was an old man, almost hundred years".

De trakasseres daglig av både bosetterne og israelske soldater. Det er ikke uvanlig at soldater stormer huset midt på natten, låser hele familien inne på et rom mens de ler høylydt og raserer hele huset.

En natt tente de også på inventaret. En annen natt stanget bosettere med traktor mot husveggen deres. Alt for å gjøre dem så redde at de forlater sine hjem slik at israelske okkupanter kan overta dem. Det er ingen uvanlig strategi, okkupantmakta kjenner ingen grenser. Israel vet ikke hva menneskeverd er, i sin higen etter rike landområder og etnisk rensing av det palestinske folket.

Det er vanskelig å se deres prosjekt som noe annet – handlingene taler for seg. Det er grenser for hvor lenge en verden kan ha øynene lukket.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tove Johansson, ei svensk solidaritetsaktivist på besøk i Hebron ble lørdag banket til blods av israelsk-jødiske bosetterokkupanter. Tove er i dag fortsatt på sykehus etter å ha fått skader blant annet etter slag mot ansiktet med en flaske.

Tove hjalp palestinere som daglig opplever trakassering fra de fanatiske bosetterne. 500 av dem okkuperer sentrale deler av gamlebyen i Hebron og er under beskyttelse av okkupasjonssoldater.

Les mer hos International Solidarity Movement

Les Toves blogg fra Palestina

Les Toves reisepartner Seluahs bloggpost fra hendelsen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende